«Jeg lovet mamma den.» sa han og unngikk blikket mitt

Historier
Uakseptabelt svik, hjertet mitt knuste i stillhet.

— Flyttefolkene kommer om en halvtime, sa mannen min, Erik, mens han unngikk blikket mitt og vred bilnøklene mellom fingrene. — Anna, vær så snill, ikke begynn nå.

Jeg ble stående urørlig med skittentøyskurven i hendene. Oppi den lå skjortene hans pent samlet, klare for sitt første møte med vår splitter nye, sølvblanke vaskemaskin, kjøpt for bare tre dager siden.

— Hvilke flyttefolk, Erik? spurte jeg lavt og behersket, selv om det inni meg allerede boblet opp en velkjent blanding av forvirring og raseri.

— Altså … de skal hente maskinen. Jeg lovet mamma den. Du vet jo hvor elendig den gamle hennes er, den sentrifugerer bare når den selv gidder. Vi har jo to inntekter, vi kan spare opp til en ny igjen. Men mamma sliter. Hun ber ikke om mye, bare at man behandler henne som et menneske.

Jeg satte kurven langsomt ned på gulvet. Min nye vaskemaskin. Skatten min med direktedrift, nesten lydløs motor og dampprogram. I et halvt år hadde jeg lagt til side feriepenger og bonuser for å få råd til den, for den gamle maskinen vår sentrifugerte ikke bare dårlig. Den utførte nærmest demonutdrivelse på sengetøyet og hoppet rundt på badet som en skadeskutt traktor, klar til å slå hull inn til naboen. Og nå, idet hjemmet endelig hadde fått en rolig og ren tidsalder, hadde Inger bestemt at «å bli behandlet som et menneske» betydde å beslaglegge komforten vår til egen fordel.

Inger, svigermoren min, hadde ellers et ganske enestående talent. Hun oppfattet seg selv som spesialist på absolutt alt i universet, fra verdenspolitikk til flekkfjerning.

Bare uken før hadde vi hatt gleden av en samtale om klesvask.

— Disse moderne vaskemidlene deres er ren gift! forkynte hun fra kjøkkenbordet vårt, mens hun satt der og rørte overlegent i tekoppen. — En ordentlig husmor vasker med vaskesåpe og sennep. Sennep renser auraen i stoffet! All den kjemien deres ødelegger bare immunforsvaret.

— Inger, svarte jeg fredelig, men tydelig, — sennep bryter ikke ned organiske flekker. Derfor tilsetter man enzymer i vaskepulver, altså proteinbaserte stoffer som virker ved rundt førti grader. I kokende vann blir de ødelagt. Og vanlig såpe oppfører seg helt annerledes når vannet er hardt.

Tordis' Stove