«Anna, ferien din blir det ingenting av» sa Erik selvtilfreds — Anna svarte med et rolig, nesten forunderlig smil

Historier
Kaldt forståelsesfull, likevel dypt urettferdig.

Da Erik rev opp skapdørene, fikk han neste slag i magen: halve garderoben hennes var borte. Fra sminkebordet var parfymene, kremene og småflaskene forsvunnet, og til og med den splitter nye badedrakten hun hadde kjøpt til ferien, var ikke der lenger.

Det var som om Anna aldri hadde bodd i leiligheten.

Dagen etter tikket det inn en melding: «Farvel, Erik. Når du ikke klarer å skaffe meg hav og sol, får jeg som vakker kvinne ordne det selv. Så ikke savn meg for mye, og prøv å ikke drikke deg helt bort — du er ikke akkurat en gavepakke edru heller. Anna.»

Under meldingen lå et bilde. Anna sto foran et turkisblått hav, med stor stråhatt, kort kjole og en utringning som ikke akkurat forsøkte å skjule noe. I hånden holdt hun en cocktail. Ved siden av henne sto en høy, skjeggete mann i kritthvit skjorte. Begge smilte bredt, lykkelige og forelsket.

Erik ble sittende og stirre på skjermen. Han skjønte ingenting. Hadde hun virkelig stukket av med en eller annen fyr? Hva med hjemmet deres? Ekteskapet? Alt det de liksom hadde bygd sammen?

De neste tre dagene forlot han knapt leiligheten. Først drakk han øl. Så gikk han over til sprit. Til slutt satt han med en mørk væske i en plastflaske og ante ikke selv hva han hadde kjøpt. TV-en sto av. Den eneste lyden i rommet var den ynkelige mjauingen fra den sultne katten, som overlevde på smuler og rester den klarte å stjele fra bordet mens eieren lå utslått.

Anna var borte. Sporløst, som om hun hadde løst seg opp i luft.

På den sjuende dagen kom Inger hjem. Hun var brun i ansiktet, energisk, med solbriller på hodet og en kjøleskapsmagnet formet som en kamel i hånden.

— Gutten min, nå er jeg hjemme! ropte hun fornøyd idet hun kom inn. — Du aner ikke hvor deilig det var! Havet var klart som glass, maten smakte som på restaurant. Riktignok spiste jeg altfor mye druer og måtte holde meg på rommet et helt døgn, men for et rom! Utsikten mot bassenget var fantastisk. Forresten, hvor er Anna?

Erik satt sammensunket i lenestolen. Ubarbert, opphovnet i ansiktet, iført bare underbukse og en utvasket T-skjorte. Foran ham sto en tom flaske og en skål med kalde makaroni.

— Anna … er ved havet, svarte han hest. — Hun dro med elskeren sin. Andre dagen etter at du reiste, forsvant hun. Hun sendte melding om at hun dro fordi jeg ikke kunne gi henne noen ferie ved sjøen. Og så kom bildet … Der står hun og klenger på en skjeggete type med cocktail i hånden.

Inger stivnet midt på gulvet. Et helt minutt sa hun ingenting. Så eksploderte hun:

— Hva i all verden er dette for noe?! Hva slags galskap er det?! Og du, din dott, bare satt her og lot alt skje?

Tordis' Stove